Home  Grammatik  Links  Metrik  Realien  Schriftsteller  Inhalt


KONDITIONALSÄTZE im AcI

Treten Bedingungssätze in den AcI, so stehen die:

Si Sätze:

● im Realen und Potentialen Fall im Konjunktiv nach der Zeitenfolge (consecutio temporum = c.t.) (Potentialis unterliegt der c.t.)

●  im Irrealen Fall bleiben sie gleich (Irrealis unterliegt nicht der c.t.)

Behauptungen im AcI:

Realer Fall entsprechender Infinitiv (Präsens, Perfekt, Futur)

Parallelfutur im AcI:

  nach einer Hauptzeit: 

  gleichzeitig für das Futur Konj.Praesens  Hauptsatz -urum 61 esse

  vorzeitig f. d. Futur exact Konj.Perfekt  Hauptsatz -urum 6 esse

  nach einer Nebenzeit:

  gleichzeitig für das Futur Konj.Imperfekt  Hauptsatz -urum 6 esse

  vorzeitig f. d. Futur exactKonj.Plusquamperfekt  Hauptsatz -urum 6 esse 

  (Pelias) simultatem constituit ei se daturum, qui feras bestias ad currum iunxisset et Alcestim in coniugio avexisset.

  (Pelias) traf die Bestimmung, dass er (Alkestis ) dem geben werde, der wilde Tiere vor einen Wagen spanne und Alkestis als Gattin wegführe.

  simultatem constituit se ei daturum, qui secum quadrigis certasset victorque exisset.

  er traf die Bestimmung, dass er sie dem geben werde, der mit ihm mit einem Viergespann kämpfe und als Sieger (aus dem Kampf) hervorgehe

Potentialer Fall der Gegenwart = Parallelfutur -urum 6 esse

Potentialer Fall der Vergangenheit = Irrealer Fall der Gegenwart -urum 6 fuisse

Irrealer Fall der Gegenwart: -urum 6 fuisse

Irrealer Fall der Vergangenheit: -urum 6 fuisse

 

1) a) Realer Fall  (Wirklichkeit)

Si id dicit, errat (Präsens)

Wenn er das sagt, irrt er

Puto, si id dicat, eum errare

Putabam, si id diceret, eum errare

 

Si fugitis, vos persequuntur

Wenn ihr flieht, verfolgen sie euch

Nach der Zeitenfolge:

Dicit, si fugiatis, eos vos persequi

Dixit, si fugeritis, eos vos persequi

 

Si id dixit, erravit (Perfekt)

Wenn er das gesagt hat, hat er geirrt

Puto, si id dixerit, eum erravisse

Putabam, si id dixisset, eum erravisse

 

Si fugistis, vos persecuti sunt

Wenn ihr geflohen seid, verfolgten sie euch

Nach der Zeitenfolge:

Dicit, si fugeritis, eos vos persecutos esse

Dixit, si fugissetis, eos vos persecutos esse

 

    b) Parallelfutur im AcI

Si id dicet, errabit (Futur 1 gleichztg.)

Wenn er das sagt, wird er irren

Puto, si id dicat, eum erraturum esse

Putabam, si id diceret, eum erraturum esse

 

Si fugietis, vos persequentur

Wenn ihr flieht, werden sie euch verfolgen

Nach der Zeitenfolge:

Dicit, si fugiatis, eos vos persecuturos esse

Dicit, si fugiatis, fore, ut vos persequantur

Dixit, si fugeretis, eos vos persecuturos esse

Dixit, si fugeretis, fore, ut vos persequerentur

 

Si id dixerit, errabit  (Futur 2 vorztg.)

Wenn er das (ge)sagt (hat), wird er irren.

Puto, si id dixerit, eum erraturum esse

Putabam, si id dixisset, eum erraturum esse

 

Si fugeritis, vos persequentur

Wenn ihr flieht, werden sie euch verfolgen

Nach der Zeitenfolge:

Dicit, si fugeritis, eos vos persecuturos esse

Dicit, si fugeritis, fore, ut vos persequantur

Dixit, si fugissetis, eos vos persecuturos esse

Dixit, si fugissetis, fore, ut vos persequerentur

 

2) Potentialer Fall  (Möglichkeit)

a. Gegenwart

Si id dicat, erret 

Wenn er das sagen sollte, dürfte er wohl irren.

Puto, si id dicat, eum errare / erraturum esse

Putabam, si id diceret, eum errare / erraturum esse

 

Si fugiatis, vos persequantur

Wenn ihr (wohl) flieht, verfolgten sie euch (wohl)

Nach der Zeitenfolge:

Dicit, si fugiatis, eos vos persecuturos esse

Dicit, si fugiatis, fore, ut vos persequantur

Dixit, si fugeretis, eos vos persecuturos esse

Dixit, si fugeretis, fore, ut vos persequerentur

b. Vergangenheit = Irrealis der Gegenwart

Si id dixerit, erraverit 

Wenn er das gesagt haben sollte, dürfte er wohl geirrt haben.

Puto, si id dixerit, eum erraturum fuisse

Putabam, si id dixisset, eum erraturum fuisse

 

3) Irrealer Fall  (Nichtwirklichkeit)

1. Gegenwart

Si id diceret, erraret 

Wenn er das sagen würde, würde er irren.

Puto, si id diceret, eum erraturum fuisse

Putabam, si id diceret, eum erraturum fuisse

Si fugeretis, vos persequerentur

Wenn ihr flöhet, würden sie euch verfolgen

Puto, si fugeretis, eos vos persecuturos fuisse

Putabam, si fugeretis, eos vos persecuturos fuisse

Keine Zeitenfolge:

Dicit, si fugeretis, eos vos persecuturos fuisse

Dixit, si fugeretis, eos vos persecuturos fuisse

Quid putamus passurum fuisse, si viveret?

Wie würde es ihm wohl ergehen, wenn er noch leben würde

2. Vergangenheit

Si id dixisset, erravisset 

Wenn er das gesagt hätte, hätte er geirrt.

Puto, si id dixisset, eum erraturum fuisse

Putabam, si id dixisset, eum erraturum fuisse

Si fugissetis, vos persecuti essent

Wenn ihr geflohen wäret, hätten sie euch verfolgt

Puto, si fugissetis, eos vos persecuturos fuisse

Keine Zeitenfolge:

Dicit, si fugissetis, eos vos persecuturos fuisse

Dixit, si fugissetis, eos vos persecuturos fuisse

PASSIV

A) Realer Fall  (Wirklichkeit) - selten mit futurum esse, ut cf. AcI: Besonderheiten

Parallelfutur: gleichzeitig

Si id dicet, punietur 

Wenn er das sagt, wird er bestraft werden.

Puto, si id dicat, eum punitum iri (futurum esse, ut puniatur)

Putabam, si id diceret, eum punitum iri (futurum esse, ut puniretur)

Parallelfutur: vorzeitig

Si id dixerit, punietur 

Wenn er das gesagt hat, wird er bestraft werden.

Puto, si id dixerit, eum punitum iri (futurum esse, ut puniatur)

Putabam, si id dixisset, eum punitum iri (futurum esse, ut puniretur)

 

B) Potentialer Fall  (Möglichkeit)

Gegenwart

Si id dicat, puniatur 

Wenn er das sagen sollte, dürfte er wohl bestraft werden.

Puto, si id dicat, eum punitum iri

Putabam, si id diceret, eum punitum iri

C) Irrealer Fall  (Nichtwirklichkeit): Bei fehlendem Futurpartizip und im Passiv durch den Infinitiv posse (potuisse) umschrieben - selten mit futurum fuisse, ut

1. Gegenwart

Si id diceret, puniretur 

Wenn er das sagen würde, würde er bestraft (werden).

Puto (Putabam), si id diceret, futurum fuisse, ut puniretur

Puto (Putabam), si id diceret, eum puniri posse

Si possetis, veniretis.

Wenn ihr könntet, würdet ihr kommen:

Puto (Putabam), vos, si possetis, venturos fuisse.

Puto (Putabam), vos, si possetis, venire potuisse.

Caesar autem in eam spem venerat se sine pugna et sine vulnere suorum rem conficere posse. Caesar aber war zu der Hoffnung gekommen, ohne Kampf und Verwundung der Seinen die Sache zu beenden.

2. Vergangenheit

Si id dixisset, punitus esset 

Wenn er das gesagt hätte, wäre er bestraft worden:

Puto (Putabam), si id dixisset, futurum fuisse, ut puniretur

Puto (Putabam), si id dixisset, eum puniri potuisse

Si potuissetis, venissetis.

Wenn ihr gekonnt hättet, wäret ihr gekommen:

Puto (Putabam), vos, si potuissetis, venturos fuisse.

Puto (Putabam), vos, si potuissetis, venire potuisse.

Si id fecissetis, vituperati essetis 

Wenn ihr das gemacht hättet, wäret ihr getadelt worden.

Dicit (dixit), si id fecissetis, futurum fuisse, ut vituperaremini

 

1. Gegenwart

Si id crederes, decipereris

Wenn du das glauben würdest, würdest du dich täuschen

Dico (dixi), si id crederes, te decipi posse

Si id crederes, te paeniteret

Wenn du das glauben würdest, würdest du es bereuen

Dico, si id crederes, te paenitere posse

 

2. Vergangenheit

Si id credidisses, deceptus esses

Wenn du das geglaubt hättest, hättest du dich getäuscht

Dico (dixi), si id credidisses, te decipi potuisse

 

Si id credidises, te paenituisset

Wenn du das geglaubt hättest, hättest du es bereut

Dico (dixi), si id credidisses, te paenitere potuisse

 

Equidem et Platonem existimo, si genus forense dicendi tractare voluisset, gravissime et copiosissime potuisse dicere. Ich glaube allerdings dass Plato, wenn er die öffentliche Art der Rede behandeln hätte wollen, sehr bedeutend und sehr ausführlich gesprochen hätte

ÜBUNGSSÄTZE

Parallelfutur im AcI

(Caesar), si (Helvetii) vim facere conentur, prohibiturum ostendit. Caesar erklärt, dass er sie hindern werde, wenn sie versuchten, Gewalt anzuwenden.

direkt: si vim facere conabimini, vos prohibebo

conentur: Konj. Präs. Zeitverhältnis = gleichzeitig - ostendit = Hauptzeit

Divico cum Caesare egit: si pacem populus Romanus cum Helvetiis faceret, in eam partem ituros atque ibi futuros Helvetios, ubi eos Caesar constituisset atque esse voluisset. Divico verhandelte mit Caesar so: wenn das römische Volk mit den Helvetiern Frieden schließe, würden die Helvetier dorthin gehen und dort bleiben, wo Caesar sie ansiedeln und wolle, dass sie sind.

direkt: ... faciet,  ibunt... erunt Helvetii, ... constitueris (= Futur 2) atque esse volueris (= Futur 2).

faceret: Konj. Imperf. Zeitverhältnis = gleichzeitig - egit= Nebenzeit

constituisset, voluisset: Konj. Plusqpf. Zeitverhältnis = vorzeitig - egit= Nebenzeit

Vehementer eos incusavit: Quod si praeterea nemo sequatur, tamen se cum sola decima legione iturum, de qua non dubitet, sibique eam praetoriam cohortem futuram. Er klagte sie heftig an: wenn ihm aber außerdem niemand folge, werde er dennoch mit der 10. Legion allein gehen, an der er nicht zweifle, und er werde diese zur Leibgarde haben.

direkt: ... sequetur, ... ibo, dubito, mihique ... erit.

sequatur: Konj. Präs. Zeitverhältnis = gleichzeitig - incusavit eig. Nebenzeit, wird als Präsens historicum angesehen.

Ariovistus respondit: Quod si eum interfecerit (Konj. Perf.), multis sese nobilibus principibusque populi Romani gratum esse facturum. Wenn er ihn aber töte, werde er vielen Adeligen und Fürsten des römischen Volkes einen Gefallen erweisen.

direkt: Quod si te interfecero (Futur 2)....faciam

interfecerit: Konj.Perf. Zeitverhältnis = vorzeitig - respondit eig. Nebenzeit, wird als Präsens historicum angesehen.

Ariovistus respondit: Quod si decessisset et liberam possessionem Galliae sibi tradidisset, magno se illum praemio remuneraturum et quaecumque bella geri vellet sine ullo eius labore et periculo confecturum. Wenn er aber abziehe und ihm den Besitz über Gallien uneingeschränkt überlasse, werde er ihn reichlich belohnen und er werde alle Kriege, die er führen wolle, ohne irgendeine Mühe und Gefahr zu Ende führen.

direkt: ... decesseris (Futur 2)... tradideris (Futur 2)... (ego) te remunerabor... voles... conficies.

decessisset, tradidisset: Konj. Plusqpf. Zeitverhältnis = vorzeitig - respondit = Nebenzeit

Haud dubium fuit, quin, nisi ea mora intervenisset, castra eo die capi potuerint. Es besteht kein Zweifel, dass das Lager an dem Tag, wenn keine Verzögerung eingetreten wäre, eingenommen hätte werden können.
In eos versa peditum acies haud dubium fecit, quin, nisi firmata extrema agminis fuissent, accipienda clades ingens fuerit. Die gegen sie gerichtete Fußtruppe ließ keinen Zweifel, dass sie eine gewaltige Niederlage erleiden hätten müssen, wenn nicht das Ende des Zuges verstärkt worden wäre.
Non dubito (dubitabam), quin te, si id fecisses, paenituisset. Ich zweifle (zweifelte) nicht, dass du es bereut hättest, wenn du das gemacht hättest.
Puto futurum esse, ut, si hoc facias, te paeniteat. Wenn du das machst, wirst du es bereuen, glaube ich.
Nescio, num mentiturus fuerim, si id dixissem. Ich weiß nicht, ob ich gelogen hätte, wenn ich das gesagt hätte.
Non dubito (dubitabam), quin mentiturus fueris, si id dixisses. Ich zweifle (zweifelte) nicht, dass du gelogen hättest, wenn du das gesagt hättest.
Nescivi, num, si id fecisses, mentiturus fuisses. Ich weiß nicht, ob du gelogen hättest, wenn du das gemacht hättest.
Ea res tantum tumultum ac fugam praebuit, ut, nisi castra Punica extra urbem fuissent, effusura se omnis pavida multitudo fuerit. Das bewirkte einen so großen Aufruhr und eine so große Flucht, dass die ganze Menge in ihrer Angst hinausgestürmt wäre, wenn nicht vor der Stadt das punische Lager gewesen wäre.
Plebs irae adeo impotens erat, ut, nisi tribuni plebis in tempore intercessissent, impetum in C. Marcium factura fuerit. Das Volk beherrschte seinen Zorn so wenig, dass es C. Marcius angegriffen hätte, wenn nicht die Volkstribunen rechtzeitig eingeschritten wären.

Bei den Ausdrücken des Könnens und Müssens, kann statt des Konjunktiv Plusquamperfekts der Konjunktiv Perfekt oder -ndus fuerim stehen. Die c.t. tritt nur ein, wenn der Nachsatz ein indirekter Fragesatz ist:

Nescio (Nescivi), num damnari potuerim (potuissem), si id dixisses. Ich weiß (wusste) nicht, ob ich hätte verurteilt werden können, wenn du das gesagt hättest.
Nescio (Nescivi), num damnandus fuerim (fuissem), si id dixisses. Ich weiß (wusste) nicht, ob ich hätte verurteilt werden müssen, wenn du das gesagt hättest.
Catilina tantis animi corporisque virtutibus erat, ut si eis honeste usus esset, civibus permagnae utilitati eum esse potuisse persuasum nobis sit. Catilina besaß derartige körperliche und geistige Vorzüge, dass er seinen Mitbürgern, davon sind wir überzeugt, höchst nützlich hätte sein können.


1 -urum 61 esse: 6 = 3 x Akk.Sg + 3 x Akk.Pl.:  = Akk.Sg.: -urum (m.), -uram (f.), -urum (n.), Pl.: -uros (m.), -uras (f.), -ura (n.)



 

HOME  Home      GRAMMATIK  Grammatik